A B C G H I K L M N P R S T U V

 

ALP (alkaliske fosfataser)
ALP er et protein som finnes i benvev og leverceller. Høye ALP verdier sees ved sykdommer i benvev og særlig ved spredning til benvev av kreftceller.

Anamnese
Sykehistorie som er basert på opplysninger som er gitt av pasienten selv eller hans pårørende i samtale med legen. En anamnese skal inneholde opplysninger om symptomer og plager pasienten har hatt gjennom livet, og om sykelighet i familien.

Angiogenese
Nydanning av blodårer, viktig både for normal sårtilheling og ved utvikling av kreft.

Apoptose
Apoptose er programmert celledød. Blir det for mange celler og for stor funksjon i en celletype vil det uskilles signal om at enkelte celletyper skal dø. Cellen er lojal og starter et program for programmert død. Kreftceller mister evnen til apoptose.

Binyre
På toppen av hvert nyre finnes binyrene. De er kjertler som produserer hormoner. De viktigste hormonene fra binyrene er adrenalin og kortisol.  

Blodplasma
lett klebrig, svakt gulaktig, vandig løsning av visse proteiner, en rekke salter og små mengder av bl.a. glukose, fett, aminosyrer, urinstoff og gallefargestoffer. Blodplasma utgjør ca. 55 % av blodets volum.

Blodårenøste
Et lite nøste med små blodårer kalt kapillærer eller hårrørsårer danner en viktig del av nefronet. Veggen i disse små blodårene er lekk slik at væske inne i blodåren kan presses ut i utposningen som ligger rundt. Blodårenøstet kalles glomerulus.

Bowmanns kapsel
Rundt blodårenøstet eller glomerulus finnes første del av rørsystemet. Denne utposningen av rørsystemet kalles Bowmanns kapsel og fanger opp all væsken som utskilles fra blodårenøstet.

Cancer
Cancer betyr egentlig kreps og er det greske ordet for kreft.

Tilbake til toppen

Cellegift (cytostatika)
Er en gruppe medikamenter som hemmer cellevekst. Benyttes til behandling av kreft og for å hemme immunsystemet. Cellegift benyttes etter transplantasjoner, ved leddgikt og noen hudsykdommer for å hemme immunsystemet slik at dette ikke skader unødvendig.

Celleprøve (cytologisk prøve)
Er en mikroskopisk undersøkelse av celler.
Kan hentes ut fra svulster ved hjelp av en tynn nål eller ved bærsting/skrepin.

CT, eller computertomografi
Røntgenologisk undersøkelsesmetode som kan fremstille tverrsnittsbilder av enhver kroppsdel.

Diagnose
Navn på sykdommer (tilstander) med felles kjennetegn. Noen diagnoser viser til tilstander med samme årsak, andre diagnoser viser til de kroppslige forandringene sykdommen medfører.

Gen
Gen er arveanlegg, avsnitt eller del av et kromosoms nukleinsyre; styrer funksjonene i alle celler. I cellekjernen ligger den genetiske informasjon kodet i rekkefølgen av basene i nukleinsyren.

Hb-verdien (blodprosent)
Hb eller hemoglobin er et stoff som finnes inne i de røde blodcellene. Oksygen bindes til hemoglobin og fraktes rundt i kroppen. Mengden hemoglobin sier noen om hvor mye blod en person har.

Intracellulær
Betyr; som er inne i en celle.

Kalsium
Kalsium er et ion som det finnes mye av i benvev eller skjelett.

Kapsel
Er en tynn hinne som ligger helt ytterst rundt nyren.

Karsinom
Er en type kreft som stammer fra dekkvev (epitelvev) i kroppen.

Tilbake til toppen

Kreatinin
Kreatinin er et avfallsprodukt fra muskelceller. Normalt er det en viss mengde kreatinin i blodet. Kreatinin utskilles ved hjelp av nyrene.

Krise
Betegnelse for en avgjørende og plutselig inntreende vending i en akutt, alvorlig sykdoms forløp.

LD (laktat dehydrogenase)
LD er et protein som finnes inne i mange celler i kroppen. Det finnes særlig mye av LD i leverceller, nyreceller, muskelceller, røde blodceller og kreftceller.

Liten nyrearterie
Blod strømmer via en liten nyrearterie inn til et blodårenøste. Mengden blod som kan strømme gjennom denne arterien er nøye regulert.

Metastase
Metastase betyr spredning.

Mitose
Mitose er vanlig celledeling. Mitose skjer for å sikre vekst og for å erstatte celletap. Kreftceller gjennomfører mitose selv om det ikke er behov for vekst eller erstatning tapte celler. Kroppens celler har en innebygd klokke som regulerer mitose og apoptose. Cellene kan formere seg ved behov (mitose) eller begå selvmord hvis de blir for mange (apoptose). Denne fine reguleringen av antall celler i kroppens ulike vev er helt avgjørende for å opprettholde en normal kroppsfunksjon. Ved kreftsykdom vil kreftcellene dele seg uten at det er behov for nye celler. I tillegg vil kreftcellen miste evnen til apoptose.

mTOR
Er et protein som finnes inne i kroppens celler. mTOR er med på å regulere cellevekst og cellestoffskifte. Ved enkelte krefttyper blir mTOR overstimulert og fører til ukontrollert cellevekst, stort cellestoffskifte og kraftig stimulering til nydannelse av blodårer til kreftsvulsten.

Målrettet kreftbehandling
Tradisjonell kreftbehandling ved hjelp av medikamenter benytter cellegift. Cellegift dreper celler som vokser for hurtig eller som har et stort stoffskifte. Dette gjelder kreftceller, men også flere av kroppens normale celler. Cellegift gir derfor mange bivirkninger. I tillegg vil kreftcellene over tid bli motstandsdyktige mot cellegift. Nye moderne medikamenter virker direkte på de områdene i en kreftcelle som har blitt feil.

Nefrektomi
Operativ fjerning av en nyre.

Nyre
Nyrene ligger helt inn mot ryggsiden av buken. Letteste tilgang til nyrene ved operasjon er ryggen eller siden av kroppen. Rundt nyrene finnes rikelig med fettvev. Fettet gir nyrene en beskyttelse. Nyrene og fettet er omgitt av en hinne.

Tilbake til toppen

Nyrebark
Er ytterste del av nyrevevet. I nyrebarken ligger nyrelegemene som produserer urin.

Nyrebekken
Nyrebekkenet samler urin fra nyrene. Nyrebekkene fortsetter over i urinlederne.

Nyrekalk
Nyrekalkene ligger rundt spissen av nyrepyramidene. Nyrekalkene fanger opp urin som tømmes ut av samlerørene som danner nyrepyramidene.

Nyrekreft
Er en krefttype som starter i normale celler i nyrene. Den vanligste krefttypen i nyren kalles nyrecellekarsinom. Nyrecellekarsinom stammer fra normale celler i nyrebarken.

Nyrelegeme eller nefron
Inne i hvert nyre finnes omtrent 1 millioner slike små nyrelegemer eller nefroner. Hvert nefron har evnen til å produsere urin. Et nefron er derfor nyrenes funksjonelle enhet.

Nyremargen
Her finnes pyramider.

Nyrepyramide
Har pyramideform med en spiss som vender innover mot nyrebekkene. Nyrepyramidene består av bunter med samlerør.

Nyre og urinveier
Nyrer og urinveier danner en enhet. Fra nyrene produseres urin som fraktes ut av kroppen ved hjelp av urinveiene.

Pasientrettighetsloven
Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63, trådte i kraft 1. og 7. januar 2001, inneholder regler om rett til helsehjelp, om medvirkning og informasjon, om samtykke, om rett til journalinnsyn, om særlige rettigheter for barn, om klage og om pasientombud.

Tilbake til toppen

Prognose
Betyr å vite noe på forhånd og brukes for å betegne utfallet av en sykdomstilstand. Det henspiller på både varighet av sykdommen og på muligheten for å bli frisk eller hvorvidt den vil medføre varige men for pasienten.

Proteinkinase
Proteinkinase er et molekyl som finnes inne i cellene. Proteinkinaser er enzymer som katalyserer kjemiske reaksjoner. Proteinkinaser kan skrues av eller på etter behov og kunne være aktiv eller inaktiv. En aktiv proteinkinase kan skruk på en annen proteinkinase. Dermed kan ulike proteinkinaser aktivere hverandre i en reaksjonsvei.
mTOR er en slik proteinkinase.

Proteinkinase-hemmere
Proteinkinase-hemmere er medikamenter som binder seg til proteinkinaser og hemmer deres effekt.

Proteinsyntese
Prosessen der proteiner dannes.

Pårørende
Nærstående personer som etter pasientrettighetsloven er tillagt viktige funksjoner i pasienters kontakt med helsevesenet.

Rehabilitering
Sosial- og helsetjenester som har til formål å gjenvinne fysisk, mental eller sosial funksjonsevne som er tapt på grunn av sykdom eller skade.

Rørsystem
Fra utposning eller Bowmanns kapsel fortsetter et langt rørsystem. Dette rørsystemet ligger ved siden av blodårer. Dermed kan væske som finnes inne i rørsystemet føres tilbake til blodet.

Samlerør
Rørsystemet ender i et samlerør. Flere rørsystem fra ulike nefroner ender i samme samlerør. Samlerørene får derfor ferdig urin fra mange små nyrelegemer.

Senkningen (SR)
Dette er en helt egen blodprøve som ikke påviser spesifikk sykdom, men som antyder at et eller annet kan være galt. Senkningsreaksjonen måler hvor hurtig de røde blodcellene synker i en blodprøve.

Stadium
Under diagnostiseringen av kreftsykdom stadium. Stadium sier noe om hvor stor kreftsvulsten er og hvor langt den har vokst. Stadium deles som regel inn fra 1-4 der stadium 1 er lokal sykdom i organet og stadium 4 er spredning til fjerntliggende organer.

Tilbake til toppen

Stadium - TNM
TNM-system er en metode for å inndele svulster i stadium. Formålet er å få til et sikrere system på diagnostiseringen. T står for tumor eller svulst. T beskriver svulstens størrelse og hvor den har vokst. L står for lymfeknute og angir om det er spredning til lymfeknute. M står for metastase eller fjernsprening og angir om det er spredning til andre organer.

Tumor
Tumor betyr egentlig en hevelse eller en kul. Tumor benyttes synonymt med svulst. En tumor kan være både godarte og ondartet. En ondartet tumor er kreft.

Urat
Urat eller urinsyre er også et avfallsprodukt fra mange av kroppens celler. Ved nedbrytning av arvestoff dannes urat.

Ultralydundersøkelse
Undersøkelse av bl.a. kroppsorganer med ultralyd. Under en medisinsk ultralydundersøkelse sendes ultralyd inn i kroppen fra et lydhode. Ultralyden reflekteres fra vevs- og organgrenser. Den reflekterte ultralyden registreres av lydhodet og analyseres og omdannes til et bilde av en datamaskin.

Urinblære
Urinblæren ligger i bekkenet men stikker opp i bukhulen. Blæren endrer størrelse etter hvert som den fylles opp av urin. Når urinblæren er full vil de ikke-viljestyrte musklene i veggen trekke seg sammen. Dette gir trang til å tisse (urinere, late vannet).

Urinleder
Fra hvert nyre går det en urinleder ned til blæren. Urinlederne er trange og steiner som dannes i nyrebekkenet kan sette seg fast i urinlederne og gi et nyresteinsanfall.

Urinrør
Fra blæren tømmes urinen ut av kroppen via urinrøret. Hos kvinner munner urinrøret ut rett over skjedeåpningen. Urinrøret blir derfor kort. Hos menn går urinrøret inn i penis og ender på tuppen av denne. Menns urinrør er vesentlig lengre enn kvinnenes.

Urografi
Er en røntgenundersøkelse med kontrast. Det tas et bilde av pasientens buk før infusjon av kontrastmiddel. Deretter tas det flere bilder ettersom kontrastmiddelet utskilles i nyrer og urinveier. På denne måte får en oversikt over nyrer og urinveier.

Vevsprøve
Prøve av vev tatt ut for analyser, vanligvis i mikroskop, men biokjemiske eller molekylærbiologiske undersøkelser kan også være aktuelle.
Vevsprøve fra en levende organisme kalles biopsi.

 

Oppdatert 12 Juli, 2010

Tilbake til toppen