Livet etter diagnosen

Rettighetene som en pasient har er i stor knyttet til at helsepersonell må utøve sitt arbeid i henhold til lovbestemte plikter som gjelder deres yrkesgruppe. Bestemmelser om pasientrettigheter er spredt i mange forskjellige lover som angår helsetjenesten. Det finnes ingen lov hvor alle pasientrettigheter er samlet.

 

Rettigheter etter diagnosen kreft

Ifølge pasientrettighetsloven har pasienten rett til informasjon om sin helsetilstand, behandling, pleie, omsorg og diagnostikk. Pasienten skal også ha informasjon om mulige risikoer og bivirkninger i forhold til hjelpen som gis.

Helsepersonell skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av informasjonen som gis. Informasjonen må være god nok til at pasienten har et tilstrekkelig grunnlag til å medvirke og ta valg om egen helse.

 

Trygderettigheter etter diagnosen

Etter å ha fått diagnosen nyrekreft har den syke ulike trygderettigheter. I tillegg finnes det andre økonomiske hjelpeordninger for både pasient og pårørende.

Helsepersonell og fastlegen vil være behjelpelig med å etablere kontakt med det rette hjelpeapparatet for pasienten. I tillegg har Kreftforeningen rådgivere som kan svare på økonomiske og praktiske spørsmål, se for eksempel:

Kreftlinjen

 

Krisereaksjoner som følge av diagnosen kreft

Når et menneske får diagnosen kreft kan det oppleves som en traumatisk krise og gi sterke psykiske reaksjoner. Kjennetegn for en krise er at tidligere erfaringer eller innlærte reaksjoner ikke er tilstrekkelig til å mestre den nye situasjonen. Hver fase vil ha sine spesielle kjennetegn.

Krisens akutte fase kalles sjokkfasen og kan vare fra et kort øyeblikk til flere dager. De vanligste reaksjoner er sjokk og benektelse, en uvirkelighetsfølelse der alt foregår som i en drøm. Pasienten kan gi uttrykk for sterke følelser men også føle seg handlingslammet. Reaksjonene kan føre til uro og rastløshet, hjertebank, hodepine, svette, skjelvinger, magesmerter og kvalme. Det er viktig å vite at den syke har begrenset evne til å motta, forstå og bearbeide informasjon i sjokkfasen.

I reaksjonsfasen vil angst og frykt bli intens. Den syke forsøker å finne en mening i den kaotiske situasjonen. Skyldfølelse, gråt, sinne, aggresjon, hjelpeløshet og fortvilelse er vanlige reaksjoner.

I bearbeidingsfasen begynner den kreftrammede å bli mer fremtidsorientert igjen og kan smått begynne å forsone seg med situasjonen. Det blir naturlig å komme tilbake i tidligere sosiale roller, og mange er mer åpne for nye erfaringer.

Nyorienteringsfasen har ingen avslutning. Hendelsene er blitt en del av livet. Mange opplever et nytt syn på tilværelsen.

Disse reaksjonene kan komme flere ganger i forhold til de forventninger og håp som dannes under forløpet av både diagnoseprosessen og behandlingsprosessen.

 

Naturlige tanker etter diagnosen

Hver person reagerer forskjellig etter å ha fått en alvorlig sykdom. Prognose og stadium kreften blir diagnostisert vil også ha stor betydning. Uansett så endres livet plutselig. Det er derfor viktig å vite at ulike følelsesmessige tanker og reaksjoner kan oppstå.

For de fleste vil den første tiden være preget av usikkerhet, angst og uro, uansett hvor gode utsiktene er. Uvissheten om hva som ligger foran og frykten for å miste kontroll over livet fremkaller tanker som du ikke har opplevd tidligere. Redsel for å bli avhengig av andre, smerter og døden er tanker som kan fylle deg med angst.

 

Sett ord på egne tanker etter diagnosen

For de fleste vil det være viktig å sette ord på tanker, hva du er redd for og hva du ønsker å vite. Sammen med pårørende kan du gjennom samtaler med helsepersonell, få kunnskaper i forhold til behandling og det videre forløp. Samtalene kan også hjelpe til å sortere problemer og gjøre det lettere å forstå situasjonen.

Gjennom samtalegrupper kan du snakke om det som er vanskelig å dele med dine nærmeste om.

 

Tanker om døden etter diagnosen

I det lykkelige livet er det ikke plass for døden, vi lever nærmest som udødelige. Den angst og uro mange mennesker opplever i livet, relateres ikke til døden, men til det som de ikke har kontroll på i livet.

En av grunnene til at diagnosen kreft oppleves så sterkt, er at den føles livstruende. Det er dødsangst i alle traumer, også om man selv ikke er utsatt for den truende hendelsen. Når noen av våre nære blir alvorlig syk eller dør blir det på en måte et møte med vår egen død.

Frykt for sykdom, død og andre eksistensielle spørsmål vil for mange være viktig å snakke om etter å ha fått diagnosen nyrekreft.

 

Smerter etter diagnosen

Smerte kan være en av de faktorer som gjør det belastende å få diagnosen kreft. Kreftsykdom fører nødvendigvis ikke til smerter, og smerteopplevelsen er forskjellig for alle mennesker. Den kan også oppleves forskjellig hos samme person på forskjellige tidspunkt.

En viktig årsak til smerter ved kreftsykdom, er kreftens innvirkning på kroppen og organene. Det kan også oppstå smerter i forbindelse med behandling som operative inngrep.

Sorg over budskapet om uhelbredelig eller alvorlig sykdom, depresjon og angst, skyldfølelse og indignasjon over å ha blitt avhengig av hjelp fra andre, er følelsesmessige smerter mange kan oppleve.

Fordi smerte er en subjektiv opplevelse, er det bare pasienten selv som kan setter ord på den. Det er viktig å bli trodd og at pasienten får den hjelp som er nødvendig.

 

Kjærlighetslivet etter diagnosen

Både sykdom og behandling setter sine spor på den som blir syk. Selvbildet, forholdet til egen kropp og seksualitet berøres.

Når synet på egen kropp forandres vil det også ha innvirkning på seksuallivet og nærheten til partneren. Det er naturlig at den seksuelle lysten kan bli borte i en periode. Det kan bli nødvendig å ta tiden til hjelp, vise åpenhet i forhold til sin partner samt søke råd fra helsepersonell eller andre som driver med seksualrådgivning. Det er uansett viktig å huske at ømhet og omtanke for hverandre er viktig uavhengig av hvor godt seksuallivet fungerer i perioden etter diagnosen.

 

Ernæring og kosthold etter diagnosen

Mange opplever redusert matlyst etter å ha fått diagnosen nyrekreft. Årsakene kan være mange, både fysiske og psykiske faktorer kan ha betydning.

Når appetitten er nedsatt, kan det bety at kroppen ikke får tilført tilstrekkelig med energi, protein, vitaminer og mineraler. Varer det over lengre tid, vil kroppen komme i en mangeltilstand og begynne å tære på egne depoter. Symptomer er vekttap, tretthet, uopplagthet og nedsatt motstandskraft.

Det er viktig å spise regelmessig og fordele inntaket på små måltider flere ganger om dagen, to hovedmåltider og flere mellommåltider. Sørg for ekstra næringsrik mat med mange kalorier og næringsstoffer. Alle måltidene bør inneholde proteiner som det finnes mye av i fisk, kjøtt, egg, melkeprodukter, bønner, linser og nøtter. Drikke bør også inneholde næringsstoffer.

 

Søvn etter å ha fått diagnosen nyrekreft

Søvn og døgnrytme kan påvirkes på grunn av smerte og uro, depresjon og angst. Hvile på dagtid kan også gjøre det vanskelig å sove om natten. Søvnforstyrrelse er en normal opplevelse under sykdom. Noen studier viser at fysisk trening bedrer søvnen, konsulter med din lege.

 

Fysisk aktivitet etter diagnosen nyrekreft

Fysisk aktivitet er gunstig, skaper større velvære og kan minske en del av plagene den syke sliter med. Selv om en person opplever å være sliten og trett, har fysisk aktivitet positiv innvirkning og gir energi og overskudd. Det kan variere fra dag til dag hvor mye belastning den kreftsyke orker. Ved å utføre lystbetonte aktiviteter og unngå overbelastning kan en finne god balanse mellom trening og hvile.

 

Oppdatert 17 Februar, 2011

Tilbake til toppen