Rettigheter som pårørende

I følge pasientrettighetsloven er pasientens pårørende den som pasienten peker ut, og trenger nødvendigvis ikke være en som er i nær familie.

Hvis pasienten selv ikke er i stand til å definere hvem som er nærmeste pårørende, anses det å være den av de nærmeste som har hatt mest varig og løpende kontakt med pasienten. Det skal likevel tas utgangspunkt i rekkefølgen: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre familier som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge.

Helsepersonell har taushetsplikt, men hvis pasienten samtykker kan pårørende informeres. I spesielle tilfeller kan pårørende få informasjon uten at pasienten har samtykket. Hvis pasienten selv ikke kan ivareta sine interesser har både pasienten og pårørende rett til å motta informasjon.

Journal er også underlagt taushetsplikt og pasienten bestemmer i utgangspunktet selv om nærmeste pårørende får innsyn i hele eller deler av den. Hvis pasienten ikke er i stand til å ivareta sine interesser har pårørende rett til innsyn.

 

Å være pårørende

Som pårørende får du ulike oppgaver og rettigheter, i forhold til informasjon, samtykke og innsyn i journal. I tillegg blir du også en viktig ressurs for den kreftsyke, både i forhold til omsorg og praktiske gjøremål. For de fleste er dette en ny situasjon som kan oppleves skremmende, samtidig som en kan oppdage nye sider både hos seg selv og den som er syk.

Å få informasjon sammen med den som er syk kan bidra til at det blir lettere å være åpen mot hverandre. Det vil skape et fortrolig grunnlag for å dele tanker om det å være syk og det å være den nærmeste. Informasjon oppfattes dessuten ofte ulikt og ikke alle er like mottakelige for informasjonen som gis. Direkte informasjon til begge parter gir anledning til å stille egne spørsmål.

God kontakt med helsepersonell åpner for et godt og fortrolig samarbeid, og gir helsepersonell mulighet til å se deg og dine behov. Mange pasienter uttrykker ofte bekymring for sine nærmeste, og det er en god tanke for dem å vite at du som pårørende også blir godt ivaretatt.

 

Naturlige reaksjoner hos den pårørende

Å leve sammen med en person som er kreftsyk medfører en stor belastning både fysisk og psykisk. Mange opplever angst, uro og bekymring, nedsatt konsentrasjonsevne, dårlig matlyst og søvnproblemer. Pårørende kan også oppleve å være i en traumatisk krise. Relasjoner mellom pårørende og pasienten møter nye utfordringer når sykdom truer. Det er normalt at det kan oppstå motsetninger og man kan både krangle og såre hverandre.

 

Støtte og hjelp til pårørende

Det er viktig å sette ord på egne tanker om den nye rollen som pårørende til en kreftsyk. Samtalegrupper kan for mange oppleves som en god støtte. Her kan du treffe medmennesker som er i en lignende situasjon som deg. Søk råd hos helsepersonell og forhør deg om det finnes grupper som kunne passe for deg.

Helsepersonell kan formidle kontakt med sosionom slik at du får kunnskap om eventuelle støtte- eller trygderettigheter.

 

Unge pårørende

Ofte står du ikke alene, men har barn som også er pårørende. Både forskning og erfaring viser at barn og unge bør være deltagende når en av deres nærmeste blir syk. Ved å dele informasjon og snakke sammen kan alle i familien støtte hverandre. En samlet familie kan gi barn og ungdom den tryggheten de trenger for å mestre en vanskelig tid.

Barn har best av å være i sitt vante miljø når en av foreldrene blir syk. På den måten kan de opprettholde sitt sosiale liv med venner, barnehage, skole og aktiviteter. Det er også av betydning for barnas mestring at førskolelærer, lærer og helsesøster følger opp klassen/barnehagen når livstruende sykdom rammer en familie.

 

Trygderettigheter for pårørende

For at legen skal kunne skrive ut sykemelding må den pårørende selv være syk. Å være i jobb kan for enkelte oppleves som positivt, mens andre ikke har krefter eller overskudd til flere oppgaver. Snakk med fastlegen din hvis det blir vanskelig for deg å være i fullt arbeid. En del arbeidsgivere vil kunne innvilge velferdspermisjon med lønn i en vanskelig sykdomsperiode. Trenger den syke tilsyn og pleie i hjemmet kan du søke om hjelpestønad fra trygdekontoret. Pårørende har også rett til pensjonspoeng for ulønnet omsorgsarbeid og omsorgslønn.

For ytterligere råd og informasjon, søk råd hos ditt lokale NAV-kontor eller Kreftforeningen.

 

Oppdatert 4 Oktober, 2010

Tilbake til toppen