En alvorlig sykdom rammer ofte brått og brutalt. Slik var det også for ekteparet Bakken. De ble pensjonister samtidig i 2002. Tilværelsen ble snudd på hodet da Gerd fire år senere fikk påvist nyrekreft.

- Kreft rammer ikke bare den som er syk, men hele familien, sier Bjørn Bakken fra Lørenskog. Den tidligere ingeniøren er i dag 75 år gammel, men virker uforskammet sprek. Takker blandingshunden Truls for at han kommer seg ut minst fem ganger om dagen. Til sammen blir det flere timer med mosjon og frisk luft.

- Tidligere gikk jeg en del på ski, men nå er det turene med Truls som gjelder. Det er godt for oss begge, sier Bjørn og forteller om et samliv som startet i 1959. Ekteparet som har tre barn og sju barnebarn, og feiret gullbryllup for to år siden.

- Når alle er samlet, er det folksomt hjemme hos oss, sier familiefaren med et smil. Han liker at barn og barnebarn kommer på besøk.

 

Elsker statistikk

- Jeg sto på for fullt til jeg var 67. Så var det brått slutt. Med et lettstelt hus og en hageflekk som kan klippes på 15 minutter, ble det mye fritid. Det var ikke helt enkelt å takle, og det skjer fortsatt at jeg setter meg ned og utarbeider en statistikk. Det var en del av jobben min i mange år. Sikkert kjedelig for mange andre, men uhyre morsomt for meg som elsker å se ting i forhold til hverandre. Han ler hjertelig. Til daglig prøver både han og Gerd å leve så vanlig som mulig. Like fullt preger sykdommen livet deres.

 

Nyrekreft

- Gerds sykdom ble oppdaget ved en tilfeldighet. Hun fikk rett og slett en urinveisinfeksjon. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at hun hadde en svulst i venstre nyre. Kort tid etter ble hun operert. Ikke bare nyret, men også milten ble fjernet. En stund trodde både legen og vi at alt var bra, men dessverre ble det oppdaget spredning ved en senere kontroll. Etter det har det gått slag i slag med ulike cellegiftkurer. I dag bruker hun en ny, moderne medisin og er veldig godt fornøyd.

Bjørn innrømmer at det ikke er lett å snakke om alvoret rundt en sykdom som nyrekreft. Han følger kona si til Radiumhospitalet og sitter sammen med henne hos legen. Han er en god lytter, men selv sier han ikke så mye.
- Det er ikke lett å sette ord på den sorgen og fortvilelsen jeg føler inni meg. Jeg prøver å oppføre meg så normalt som mulig, men innrømmer at jeg griner litt når jeg går for meg selv i skogen.

 

Tenker positivt

- Snakker dere noen gang om døden?
- Nei, vi har aldri snakket alvorlig om døden. Kanskje vi fortrenger det? Kanskje er det for vanskelig og alvorlig. Døden er kort og godt et tema vi skyver unna. Alle som er gift, vet at den ene av oss en dag blir sittende igjen alene. Vi vet det vil skje, men ikke når. På den annen side er det ikke godt å vite hvem av oss som først forlater denne verden. Etter utallige besøk på Radiumhospitalet er det heldigvis en rekke eksempler på at stadig flere kreftpasienter får hjelp og lever et godt liv. Det er til stor trøst. Selv om vi begge har våre tunge stunder, velger både Gerd og jeg å tenke positivt.
- Har sykdommen preget livet deres på andre måter?
- Egentlig ikke. Vi lever stort sett som før. Vi tar vår tran og spiser våre vitaminer. Ingen av oss røyker i dag, og akkurat det er jeg veldig glad for. Ellers er det Gerd som gjør det meste i huset, og jeg hjelper til.

- Har du et råd å gi til andre pårørende?
- Jeg tror det er viktig å være tilgjengelig for den som er syk. Være en som lytter og viser omsorg, sier Bjørn Bakken som alltid har sin Gerd i tankene.

Tekst og foto: Randi Johnsen

Id-kode: 6598/01.2011