Ultralyd

Ved ultralydundersøkelse benyttes høyfrekvent lyd som øret ikke kan oppfatte til å fremstille bilder av kroppens indre organer. Lyden sendes inn i kroppen fra ultralydhodet og reflekteres tilbake til det samme hodet. Evnen til å reflektere lyden varierer fra organ til organ. Den reflekterte lyden omdannes til et bilde på en skjerm. Dermed er det mulig å se et bilde av de ulike organer. Ultralyd fungerer bra på indre organer i buken, på blodårer i ben og armer og på hjertet. Det er vanskelig å se gjennom ben og luft med ultralyd. Hjernen og lungene er derfor ikke optimale for ultralydundersøkelse.

Prinsippet er det samme som ved ekkolodd benyttet av fiskere. Ultralyd sendes ned i vannet. Når det treffer fisk reflekteres lyden. Ekkoloddet omdanner reflektert lyd til et bilde.

 

 

Ved ultralydundersøkelse av buken blir alle de indre organene sjekket. En svulst i nyrene vil bli oppdaget. Ultralyd er derfor en fin måte å finne nyrekreft på. For å undersøke svulsten mer nøyaktig er CT-analyse en bedre metode.

 

Selve undersøkelsen er ikke smertefull. Det benyttes en egen gelé mellom huden og ultralydhodet for å få god kontakt og hindre luftlag imellom.

 

Oppdatert 4 Oktober, 2010

Tilbake til toppen