Blodprøver

Det analyseres alltid en del viktige blodprøver i forbindelse med diagnose og planlegging av behandling ved nyrekreft.

Fra blodprøver kan det utføres en rekke med analyser av blodet. Analysene fra blodprøver kan si noe om antallet av de ulike blodcellene, mengden av naturlige bestanddeler i blodet og om det finnes andre stoffer i blodet. I tillegg kan det gjøres analyser av stoffer som normalt finnes inne i ulike celler rundt om i kroppens organer. Normalt er det svært lite av disse stoffene i blodet. Men hvis celler skades eller dør vil disse stoffene lekke ut av cellene og komme over i blodet. Derfor kan blodprøver også brukes til å bestemme funksjonen og statusen til en rekke organer i kroppen.

 

Aktuelle blodprøver ved nyrekreft:

 

Senkningsreaksjon (senkning, SR)

Dette er en blodprøve som ikke påviser spesifikk sykdom, men som antyder at et eller annet kan være galt. Senkningsreaksjonen måler hvor hurtig de røde blodcellene synker i en blodprøve i løpet av en time. Hvis de synker fort blir senkningen høy og dette tyder på at det er en betennelsesreaksjon i kroppen. Ved nyrekreft kan senkningsreaksjonen være svært høy, ofte over 100 mm.

 

Hb-verdien (blodprosent)

Hb eller hemoglobin er et stoff som finnes i de røde blodcellene. Oksygen bindes til hemoglobin og fraktes rundt i kroppen. Mengden hemoglobin sier noe om hvor mye blod en person har. Hvis hemoglobinmengden er nedsatt, er en person blodfattig. Tidligere ble betegnelsen blodprosent benyttet. Den gang ble en hemoglobinverdi på 14,8 g/100 ml blod satt til 100 %. Hvis Hb-verdien i blodprøver er 14,8, betyr det at blodprosenten er 100. Hvis Hb-verdien er lavere, er den under 100 %, og hvis Hb-verdien er høyere, er den over 100 %.

		Hemoglobin (Hb)	Blodprosent
Normalverdier:	Kvinner	11,5 – 15,5	(78 – 105 %)
	Menn	12,5 – 16,5	(86 – 111 %)

 

Laktat dehydrogenase (LD)

LD er et protein som finnes i mange celler i kroppen. Det finnes særlig mye LD i leverceller, nyreceller, muskelceller, røde blodceller og kreftceller. Økt LD er en faktor som påvirker prognosen ved nyrecancer. Høye verdier gir dårligere prognose.

 

Alkaliske fosfataser (ALP)

ALP er et protein som finnes i benvev og leverceller. Høye ALP-verdier sees ved sykdommer i benvev og særlig ved spredning av kreftceller til benvev.

 

Kalsium

Kalsium er et ion som det finnes mye av i benvev eller skjelett. Ved nedbrytning av skjelettet på grunn av kreftspredning vil kalsiumverdien i blodprøver bli forhøyet.

 

Kreatinin

Kreatinin er et avfallsprodukt fra muskelceller. Normalt er det en viss mengde kreatinin i blodet. Kreatinin utskilles ved hjelp av nyrene. Høye kreatininverdier i blodprøver ses ved muskelskade og ved svikt i nyrefunksjonen. Etter et maratonløp eller en lang sykkeltur vil alltid kreatininverdien stige. Hvis det ikke har vært store fysiske belastninger vil en høy kreatininverdi tyde på redusert nyrefunksjon.

 

Urinsyre

Urinsyre (urat) er også et avfallsprodukt fra mange av kroppens celler. Ved nedbrytning av arvestoff dannes urinsyre. Forhøyde verdier sees ved nyresvikt, stor cellenedbrytning og inntak av svært proteinrik mat, som for eksempel kjøttmåltider.

 

Urinprøve

En enkel urinprøve gir mye informasjon om nyrefunksjonen og eventuelt sykdommer i nyrene. Urinen blir analysert ved hjelp av en såkalt urin-stiks. Her måles om det finnes blod i urinen (røde blodceller), hvite blodceller, sukker og proteiner. Normalt skal det ikke være proteiner i urinen. Proteiner i urinen tyder på at det er lekkasje i nyrene av proteiner. Dette kan være tegn på nyreskade.

Urinprøver kan også dyrkes for å se om det foreligger bakterier i urinen.

 

Oppdatert 4 Oktober, 2010

Tilbake til toppen